Naive husholdninger betalte 2,8 milliarder ekstra for strømmen

2015 hadde billigste strømmen på 13 år. Likevel betalte de med såkalt "variabel pris" over 870 millioner kroner mer enn de med strømavtale som følger børsen, nemlig spotpris.

- Det er bra for husholdsøkonomien at strømprisen blir lavere. Samtidig vet vi at 30% fremdeles har såkalte variabelprisavtaler, som nesten aldri lønner seg. Avtaleformen er historisk betinget fra da strømmonopolet ble opphevet på 90-tallet, og burde vært avskaffet for lenge siden, sier Jens Regnström, leder av strømbyttetjenesten elskling.no.

Bekymret for flatpris

Stadig flere strømselskap lanserer såkalt «flatpris» på strøm. Flatpris ble forbudt i Sverige allerede i 2014, fordi avtalen underminerer energieffektivisering. I tillegg er avtalene gjerne dyrere for forbruker.

- En ny avtaleform vi ser vokser frem er flatprisavtaler. Altså en fast pris uavhengig av forbruk. Vi har til gode å se at denne avtaleformen kan lønne seg for en husholdning, sier Regnström

Enova er også skeptiske til denne typen kontrakter

- Det er viktig å sette seg inn i hva disse avtalene innebærer i hvert enkelt tilfelle. Det er på den ene side uheldig om slike avtaler fører til at boligeiers energibruk ikke får noen konsekvenser for strømregningen. Og på den annen side er det uheldig at forbrukeren må betale mer enn nødvendig, sier Anna Barnwell, markedssjef bolig i Enova

2015 var billigste strømår på 13 år med gjennomsnittspris på under 20 øre/kWh. Kunder med variabelprisavtale blir derimot fremdeles flådd av kraftselskapene med 28 % høyere priser. En gjennomsnittlig husholdning med såkalt "variabel pris" kastet en drøy tusenlapp ut av vinduet i 2015.

Best med spotpris

Fersk statistikk fra SSB viser at kunder med spotprisavtaler fortsatt hadde den billigste avtaleformen i 2015; 24,5 øre/kWh*, sammenlignet med 31,3 øre/kWh* for variabel pris. Gjennomsnittlig forskjell mellom spotpris og variabel pris lå på ca. 6,8 øre/kWh* for året som helhet. For en gjennomsnittlig enebolig tilsvarer prisforskjellen ca. 1700 kr på
ett år.

- Det er lettere for strømselskapene å ta ut margin på variabelprisavtalene fordi de ikke har samme transparens som spotpris. Mange opererer også med lokkepriser på variabelprisavtaler som med tiden blir svært kostbare, sier Regnström.

Dyrest å glemme strømmen

Verst er dem som får strøm fra såkalt leveringsplikt. Nettselskapet er nemlig pliktig til å gi deg strøm, men prisen bestemmer de selv. Tall fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) viser at hele 63.500 husholdninger faktsik ikke har tegnet egen strømavtale og får dyr strøm på leveringsplikt fra nettselskapet.

- De som oftest rammes er kunder som flytter og ikke kjenner til at de
må velge strømleverandør, det er skremmende å se hvor ubevisste mange
norske husholdninger er eget strømforbruk. sier Regnström.

Beregninger Elskling.no har gjort viser at strøm på leveringsplikt koster omlag 16 øre mer per kilowattime, eller 3000 kr i året for en gjennomsnittlig husholdning.**

* Ekskl. avgifter og nettleie. **gennomsnittlig hushjoldning har energiforbruk på 20.000 kwh i året.

Hva ligger i de ulike strømkontraktstypene?
Spotpris (Markedskraft): En spotpriskontrakt (også kalt markedskraft eller innkjøpspris) er en avtale om at prisen skal følge spotprisen som fastsettes på kraftbørsen Nord Pool. Prisen du betaler vil variere i takt med fall eller økning i pris på kraftbørsen. I tillegg betaler du et påslag: et fast årlig beløp og/eller et beløp knyttet til forbruk. Spotprisavtaler er det de fleste eksperter anbefaler og er billigst over tid.

Fastpris: En fastpriskontrakt er en avtale om en fast pris på kraft over en periode, for eksempel ett år, to år osv. Avtaletiden vil normalt løpe fra tre måneder til tre år. I løpet av perioden som avtalen gjelder kan du som kunde ikke skifte leverandør, samtidig som
leverandøren forplikter seg til å levere strøm til den avtalte prisen. Dette gir deg som kunde en forsikring mot høye strømpriser, og bør vurderes av husstander som har en stram økonomi og trenger forutsigbare regninger.

Variabelpris: Prisen på variabel eller standard variabel kraftpriskontrakt bestemmes av strømleverandøren og varierer, basert på utviklingen i kraftmarkedet. Prisen vil historisk svinge mindre enn ved spotpris, men vil i snitt være 3-6 øre dyrere enn spot over tid.
Leverandørene plikter til å informere om prisendringer 14 dager før de trer i kraft. Noen leverandører krever et fast årlig beløp i tillegg til det variable leddet som er knyttet til forbruket.